Svensk ordbok 2009, webbversion
y
`
va sig
verb
yvade yvat
yv·ar
●
bli yvig
åld; mindre brukl.
komm.
yva sig
sedan 1682
sv. dial.
yva
’breda ut’,
yva
sig
’burra upp sig (om fåglar)’; nära besl. med no.
uv
’ngt som tar upp utrymme i onödan’